I samtaler med Daniel Lanois: – “Produsent” er et utdatert begrep for meg

I samtaler med Daniel Lanois: – “Produsent” er et utdatert begrep for meg

“To take the listener on a sonic journey has always been my quest; for the listener to feel something they’ve never felt before would be the ultimate compliment.”

Slik introduserte Daniel Lanos sin spor-for-spor beskrivelse av Flesh and Machine, hans nye utgivelse og månedens HiFi Album i WiMP.

Med endeløse timer i studioet har Lanois behandlet en mengde nye lyder for å skape et helt nytt og originalt verk. Musikken er satt sammen av unike lyder og teksturer, der soniske landskaper blir malt med en frigjort, men på samme tid, smakfull pensel av en abstrakt impresjonist. Det mest sammenlignbare er nok Lanois´eget verk: Belladona (2006), men også resten av hans arbeid på ambiente utgivelser sammen med Brian Eno. Uten å diskreditere disse klassikerne, virker de svært ordinære sammenlignet med Flesh and Machine. Albumet er mer oppslukende, stimulerende og mer levende.

WiMP har hatt æren av å snakke med Daniel Lanois om dette albumet.

Han er først og fremst en mann med mye omtanke og sjenerøsitet – og med et ego som virker akkurat passe stort nok for en mann som har vunnet flere Grammy-priser for sitt arbeid med legendariske album fra Bob Dylan, U2, Peter Gabriel og mange flere.

I løpet av vår samtale sammenlignet han seg selv med en vitenskapsmann, en predikant, en kunstner og en oppdager – alle passende når vi skal beskrive hva han gjør på dette albumet. Det er tydeligere enn noen gang at Daniel Lanois canada online pharmacy cialis er en artist med de høyeste visjoner. Det er tydelig at han har tilsvarende ambisjoner og ferdigheter. Han drives av et ønske om å produsere noe annet enn kommersielle suksesser – noe som oppsummeres i sitatet øverst.

Fortell om Flesh and Machine

- Albumet er åpenbart veldig sentrert rundt det lydmessige. Det er noe har brukt lang tid på i mine laboratorier. Det startet egentlig som et vanlig sang-album, men disse soniske distraksjonene ble plutselig mer interessante en sangene i seg selv. Jeg bestemte meg derfor for å viagra professional 100mg gå helhjertet mot den retningen.

- Lydene er alle fra mine egne samples. De som ikke er gjenkjennbare er nye samples av det jeg har laget i laboratoriet. På låta “Sioux lookout” kan du høre at call & respons-partiene er ganske snodige: ofte er det vanskelig å skille dyrelydene fra menneskelydene. Jeg liker dette universale språket jeg hinter til her. Jeg ser på det som toppen på isfjellet, en sjanse til å ta et steg mot fremtidens musikk.

Det høres ambisiøst ut

- Vel, sier han og ler. – Lytterne vil avgjøre om jeg har rett. Men jeg liker denne retningen veldig godt http://cialisprice-costcialis.com/ – dette er helt nytt for meg.

Du har sagt at konseptet med dette materialet er å “ta studioet til scenen”. Hva betyr det?

- Det jeg har gjort er å forberede multi-tracks til mange av låtene. Jeg tar multi-track spilleren til scenen og kjører den simultant med noen hjemmelagede ELM`er [kondensatormikrofoner]. Da blir det virkelig spennende når vi dubber og sampler fra live-kildene [i fremførelsen] for å få til en spennende og unik konsert hver gang.

På turné har jeg min gode venn Brian Blade på trommer. Jeg gir han tempo-referanser slik at han kan spille med til multi-trackene. På denne måten avslører jeg aktiviteter fra studioet som ingen noen gang ser eller hører. De hører det kanskje på albumet som en slags utsmykkende detalj – men denne gangen bestemte jeg meg for å gjøre disse, mine eksperimentelle detaljer, til senturm i lydbildet. Jeg vil gjerne vise dette bildet på scenen, noe som gjør en god del av det jeg hy vee pharmacy hours spiller er ganske electro.

- Det har tatt lang tid å jobbe med denne teknologien, men så kan jeg nå vise hva jeg holder på med i studioet på en god måte. Det er ikke bare å trykke på en knapp på maskinen og ta en røyk – nei, nei, nei – dette er komplekse forberedelser som krever mye live. Det er en måte å kombinere fremføring med teknologi – derav tittelen, Flesh and Machine.

Daniel Lanois  Foto: Margaret Marissen

Daniel Lanois
Foto: Margaret Marissen

At du er så opptatt av live-settingen er ganske interessant, med tanke på at du er ansett som en så viktig plateprodusent. Hva er forskjellen på studioet og scenen?

- Du vet, jeg har følt at jeg har befunnet meg mellom to uliker verdener hele livet: Bør jeg være i studio? Bør jeg være på scenen? Nå har det endelig blitt klart for meg hvordan dette begynner å bli en og samme ting. Spesielt nå som slikt utstyr er veldig portabelt – jeg kan gå på et fly med en liten koffert og ha med meg alt jeg trenger av lyd. Det er det mest spennende jeg har gjort, fordi det holder meg nær min første kjærlighet, mitt forsøkslaboratorie, hvor jeg har vært siden jeg var en guttunge, og det tar meg til nye steder der jeg kan vise fram det jeg gjør. Jeg har jo ikke lagt steel-gitaren på hylla. Det er min gode gamle venn. Nå synes jeg spillingen er bra om dagen så da vil jeg inkludere det på scenen. Jeg bruker også piano på albumet, og da vil jeg også ta det til scenen. Det er en fin pianomelodi på låta “Iceland

- Jeg har en stor forkjærlighet for film, så vi har også forberedt noe visuelt interessant for mørke scener. Adam Vollick, som jeg jobber med, har funnet frem noen animasjoner fra 1800-tallet: de er eldre en filmen og består av vakre tegninger som vi skal stille ut til noen av våre elektriske numre. Vi forsøker å gi de som kommer på konsertene en fascinerende opplevelse, både visuelt og lydmessig.

Du prater om studioet ditt som et “laboratorium”. Ser du på deg selv som en slags gal vitenskapsmann?

- [ler] Jeg tror mange ville sagt seg enige med det du sier der – jeg er kanskje gal. Slik jeg ser det er jeg en sonisk spesialist. Jeg har utført mange hjerteoperasjoner, bare med lyd. Jeg liker denne sprø siden ved meg selv.

- Før tenkte jeg på meg selv som han som gjorde sin greie i studioet, gikk på scenen med sin Les Paul og kjørte på. Men når jeg ser i speilet nå om dagen, kan jeg tydelig se hvem jeg er og hva jeg er best til å gjøre. Det er en flott ting med tiden vi lever i nå. Det er høysesong for alt det kreativiteten kan skape. Folk har et åpent sinn og det nyter jeg virkelig.

Det er tydelig ut ifra hvordan du snakker om det. Det virker som om du må ha hatt en slags åpenbaring for å komme hit?

- Jeg tror du har rett i det. Jeg har stadig tatt nye retninger i livet. Det kan virke som om det hvert femte eller sjette år kommer en ny retning jeg vil følge – sånn sett har jeg vært heldig.

- Noen ganger føler jeg en kraft som kommer over meg. Med fare for å bli i overkant mystisk her – Jeg er ikke egentlig veldig mystisk men jeg tror på denne kraften, og den driven jeg har. Når kraften kommer over meg, eller fra innsiden av meg, bruker jeg det som drivstoff til å ta meg det neste steget. Jeg har drømt om dette lenge, men drømmer er ikke noe annet enn drømmer før de kommer i fokus og du faktisk gjør noe med dem. Jeg bruker mye tid på å forberede meg til live showet nå og jeg tror ikke jeg noen gang vil gå tilbake til studioet på samme måte som før.

- Jeg tror det er en voksende menighet; noen ganger snakker jeg om det på en kirkelig måte. Mens kirkebesøk avtar, har cost of cialis per pill folk fortsatt et ønske om å samles. Jeg tror livemusikk, livesettinger, steder der folk samles for et og samme formål, er en del av fremtiden, om ikke nødvendigvis for religion. Jeg tror denne menigheten vokser og den vil jeg være en del av. Jeg ser en bohemrevolusjon som kommer.

Jeg håper du har rett.

- [ler] Du skjønner, mange av vennene mine samles på gamle måten: spiller plater, forteller historier og nyter en kveld hvor ting ikke er satt sammen av små, korte snutter. Den delen kommer vi nok ikke til å endre i den raske, moderne verden, men vi kan enkelt sakke tempoet og sette pris på følelsene og trangen til ro.

- Det er en historie å fortelle – ikke alt trenger å være i øyeblikket. Jeg håper å presentere dette på scenen slik at publikum kan slippe seg løs i denne vakre verdenen jeg har oppdaget. Jeg vil at folk skal gå fra konserten den kvelden med noe de ikke hadde før de kom.

Daniel Lanois  Foto: Margaret Marissen

Daniel Lanois
Foto: Margaret Marissen

Når vi snakker om albumet og dette “nye språket” du introduserer, det er en ganske annen opplevelse enn det meste annen kommersiell suksessfulll musikk, inkludert de store albumene du selv har vært med på å produsere.

- Vel jeg forsøker. Jeg prøver å åpne nye dører. Jeg lever fortsatt etter de samme kriteriene som alltid: Jeg vil finne opp ting som aldri har vært hørt og gi lytterne en reise. Folk gjør dette på ulike måter. Jeg nyter noe av pop-musikken folk gjør nå om dagen. Jeg synes disse menneskene er modige, men ofte veldig selv-sentrerte. Når støvet legger seg over publisitet og kommersielle kampanjer, er det godt for et album å leve videre og fremdeles gjøre inntrykk på en eller annen måte.

Som en selverklært “lydspesialist”, hva betyr lydkvalitet for deg?

- Vel, lydkvalitet starter med de som lager lyden. Jeg forsøker å lage noe som er veldig i fokus. Skygger er greit og bakgrunnsområder trenger ikke være i fokus, men sentreringen må være riktig. Så jeg forsøker alltid å ha et nærvær av high fidelity for å balansere for low fidelity. Det skaper dybde siden ikke alt må være i samme kategori: Så lenge jeg har detaljer å fokusere på i forgrunnen, kan jeg akseptere de andre elementene som er lengre bak. Jeg tror det er universelt i all kunst – i maling, fotografering og lyd.

Noen vil beskrive denne musikken som “ambient”, et begrep du har en historie med. Hva er “ambient”, og passer Flesh and Machine i denne kategorien?

- Jeg ser på ambient musikk som noe Brian Eno startet med i slutten av 70-årene. Han var drevet av en visjon og jeg var svært heldig som fikk være med han for å lage et par ambiente album. Brian jobbet med en filosofi. Jeg tror jeg har holdt flammen fra den gang i live og overført den til denne plata, spesielt med tanke på hengivenhet, om ikke spesielt med sounden. Som Brian, har jeg funnet noe i arbeidet mitt som jeg har entusiastisk over.

- Jeg har oppgitt en rekke med potensielle kommersielle muligheter: dette er jo ikke utpreget kommersiell musikk Jeg vil bevege lyttere – det er min jobb. Det er mye mulig at jeg vil lage pop-låter i fremtiden, slik Brian Eno har gjort, men det var ikke min hensikt denne gangen. Jeg er trofast til filosofien rundt den ambiente musikken jeg lagde med Eno, riktignok med ny lyd.

Den filosofien er mangel på kommersiell hensikt?

Det er mer det å være dedikert til en idé, til en retning og å finne noe å være entusiastisk over. Når vi snakker om dette, jeg håper det blir kommersielt på den måten at folk lytter til det, liker det og forteller vennene sine om det. Det er også kommers, vil jeg anta. Men jeg er ikke veldig interessert i den reklame og markedsførings -delen av det. Jeg vil gjerne bruke musikken min i film. Hvis jeg kan gi musikken til gode filmskapere ville det vært utrolig spennende for meg. Det er jo også kommersielt på sin måte

Du er først og fremst kjent som en “produsent”. Hva ligger egentlig i den tittelen?

- Det er et navn jeg fikk – jeg spurte aldri om å bli en. Jeg var ikke sikker på hva det betydde og når jeg først startet var jeg bare en gutt med et studio i kjelleren til mor. Jeg laget plater fordi jeg elsket musikk. Så jeg er en musikkelsker og en musikkskaper.

- Jeg har helt klart sittet i den [produsentens] stolen og hjulpet mange folk gjennom årene – som er arbeid jeg er ganske stolt av. Jeg liker styrken i samarbeid. Jeg får telefoner stadig vekk fra folk som vil gjøre ting med meg. Jeg spiller på et show i New York med Tinariwen, et band fra Mali. Jeg har nettopp remixet en av sangene deres og vi skal dele scene i et Masonisk tempel i Brooklyn. Hvor fantastisk er ikke det? Det er min idé av en utrolig musikalsk utveksling.

- Så der har du det, min venn. Jeg trenger ikke være i studioet for å gjøre det jeg gjør best, så ordet “produsent” er et gammeldags begrep for meg. Jeg er muskkelsker, en musikkskaper og en samarbeidspartner. Men viktigst av alt, jeg vil kommunisere musikk til folk, enten via radio, festival, intimkonsert – på alle måter jeg kan. Fremfor alt er det viktig for meg, akkurat nå, å være i kontakt med det jeg tror er noe av mitt beste arbeid.

Daniel Lanois  Foto: Margaret Marissen

Daniel Lanois
Foto: Margaret Marissen

***

Dette intervjuet ble utført av Ryan Pinkard/TIDAL og oversatt av Alexander Frogner/WiMP

Alle foto: Margaret Marissen.