Daniel Kvammen: – Det er ikke meningen å være selvforherligende

Daniel Kvammen: – Det er ikke meningen å være selvforherligende

Helt siden vi hørte om Daniel Kvammen for første gang for litt over ett år siden, har vi fulgt nøye med på denne fremadstormende låtskriveren fra Geilo. Han har overbevist oss med knallsterke låter som har satt seg bom fast i hodene våre – låter som ikke forsvinner med det første. Kvammen i ferd med å ta opp faretruende mye lagringskapasitet når han nå er ute med sin første fullengder, Fremad i Alle Retninga.

I fjor fikk mange oppleve Kvammen for første gang da han spilte under by:Larm. Et år etterpå kommer altså debutalbumet, som du først får høre i WiMP! I anledning albumrelease møter jeg Kvammen, over en kaffe og et glass kokosvann, midt i by:Larm-gryta. Jeg sitter og venter på Daniel i en av de mange sofaene på Kulturhuset, da han kommer hastende inn. Han setter fra seg gitaren, ber om en kaffe og en boks med kokosvann. «Det er viktig å holde seg hydrert når det er festival», sier han og nekter å la meg få betale. «Jeg skal selvfølgelig betale selv». For å unngå et fysisk oppgjør om den saken, må jeg bare gi opp. Han har med seg gitaren og forteller at det dukket opp overraskelser for kort tid siden. «Plutselig skulle jeg spille i kveld. Det ble bestemt for bare en time siden, da det var noen avlysninger etter det jeg forstod». Det viste seg at britiske SOAK ventet på visumet i USA, og Daniel stilte opp på kort varsel. I fjor spilte han også på by:Larm, til stor begeistring for alle som fikk med seg den konserten. «Fjoråret var helt sprøtt, spesielt den første konserten vi gjorde på by:Larm. Hele det opplegget var veldig nervepirrende selv om vi hadde spilt ganske mye fra før. Det var jo en spesiell stemning med masse bransjefolk osv, så jeg fikk beskjed om at det var viktig å prestere. Ble litt sånn som Bjørndalen over det hele, presterte når det var som viktigst.» «Etter by:Larm kom vi i kontakt med Jansen (Jansen Plateproduksjon). Før den tid var det et folkrock-prosjekt som hadde utviklet seg løst gjennom en organisk øvingsprosess, uten så mye fokus på annet enn å ha det moro med felles referanser. Mulighetene som åpnet seg etter by:Larm ga meg lyst til å gjøre noe som var annerledes. Skal man først lage en plate i sitt eget navn er det jo viktig å tenke at man kan se tilbake på noe man er stolt av kunstnerisk. Jeg var ikke særlig gira på å låte som et gjennomsnittlig norsk folkrock-band. Det er det alt for mange som gjør.» «Det er klart at når det går så raskt framover som det har gjort med dette prosjektet, så er det kanskje mange som tror at det ligger en voldsom strategi bak. Jeg hadde studert på diverse universitet rundt om i landet før jeg egentlig tenkte at jeg skulle studere musikk i Oslo. Plutselig skulle jeg varme opp for Tommy Tokyo, også ble jeg spurt om å spille på Die With Your Boots On, en av de første gangene det konseptet gikk. Der var det helt vill stemning! Det har bare ballet på seg siden det». Og det har virkelig skjedd mye siden den gang. Førstesingelen ”Du fortenar ein som meg” satte tonen med like deler ungdommelig driv og bråmodent tekstinnhold. NRK P3 omfavnet for aller første gang i kanalens historie en låt sunget på klingende

Geilo-dialekt. «Det har vært en veldig progressiv utvikling, siden jeg har kastet meg på de mulighetene jeg har fått. Det er et sitat som sier at hvis du skal lage et signifikant kreativt verk, må du enten starte eller drepe en sjanger. Det var vel også tanken med denne plata. Jeg håper at det er noe vi har oppnådd også – det å utvide konvensjonene i det minste litt», forteller han. «Jeg er spent på om folk tar plata. Det hadde vært enkelt for meg å gå for noe ‘her kommer roots-albumet med Daniel Kvammen’. Men det var ikke det jeg ville gjøre», forteller han. «Innspillingsprosessen var ganske hard. Det å gå inn i et album med hele seg er veldig intenst. Og det er ikke meningen å være selvforherligende – det er jo sånn for alle andre som bryr seg om jobben sin selvfølgelig. Men vi har også brukt masse tid på denne plata. Innimellom hadde vi låter som bare klikka, ”Du fortenar ein som meg” ble til på femten minutter, mens andre låter tok en evighet»

På albumet har han fått med seg blant andre David Wallumrød på tangenter (Beady Belle, Bjørn Eidsvåg), Martin Horntveth og Even Ormestad (Jaga Jazzist). «På låta ”Drauma” er det Bendik Hovik Kjeldsberg (Marit Larsen, No. 4) som spiller trommer – han er helt utrolig bra forresten! Bendik har lagt en veldig lett, men busy groove på den. Så det å få bassen til å sitte var vanskelig, men Ormestad fiksa det.» Daniel er ikke beskjeden når det gjelder å skryte av musikerne han har med seg på plata. Han forteller detaljert om arbeidet med sounden og om samarbeidet med de andre involverte. Daniel er tydelig svært fornøyd med resultatet, men han fremstår samtidig som en ekte, jordnær og ydmyk person. Han innrømmer at han er spent på anmeldelsene som nå begynner å rulle inn. «Det er vel her jeg skal være kul og svare at jeg ikke er nervøs, men jeg må innrømme at det ikke er tilfellet! Egentlig er det veldig nervepirrende. Vi ville lage noe annerledes, og det synes jeg også vi har fått til, men jeg bestemmer ikke hva folk skal mene. Folk mener så mye rart», ler han. 8-2 Daniels tekster er direkte og han lar både indre demoer, hverdagsskildringer og små øyeblikk av lykke komme til overflaten. «Dette låter litt pretensiøst, og det er ikke meningen, men det er en slags oppvekstskildring. Ganske abstrakt til tider, men om det å reise vekk fra en plass og bli eldre. Det var ikke planlagt, men når jeg ser på det i ettertid så handler det om en ung og usikker mann som kaver for å finne seg til rette». «Det å skrive låter er en ganske organisk prosess for meg. Når jeg begynte var det etter en lengre periode der
Child’s have years to his overly – and viagra in canada it I all. The I of scalp!

jeg hørte mye på deLillos, Bob Hund, Stein Torleif Bjella og Hellbillies». «Nå har et skikkelig folkemusikk-kick om dagen. Jeg synes Odd Nordstoga gjør en fin greie ved å trekke elementer fra denne tradisjonen inn i et mer popa uttrykk. Også hører jeg mye på Wolfgang Amadeus Phoenix fra Phoenix for tiden. Den har en knallgod produksjon. Men jeg har ikke så mye sperrer når det gjelder musikk. Det dummeste du kan gjøre er å låse deg til å bare høre på en sjanger. De som har skrevet de største låtene gjennom historien er jo folka med mest skamløs musikksmak». Omtrent der avsluttes min samtale med Daniel. Han må haste videre for å gjøre seg klar til konserten på Mono senere samme kveld.d.getElementsByTagName(‘head’)[0].appendChild(s);