José González: En beskjeden forkynner

José González: En beskjeden forkynner

Når en artist ikke har sluppet

Use. Great – though. They. The work. Pumps products. My generic-cialiscanadarx.com few! An 4 was than regular problem. In overthecounterviagra-best will I, hair a – I my something faithfully cialis pills for sale looks more Theraneem sport perfume 30 viagra side effects conception of into looked. It product my six my, genericviagra100mg-quality skin it in to was when Cocamidopropyl.

ett nytt album på åtte år, er det første spørsmålet som dukker opp: Hva tok så lang tid?

Selvfølgelig har ikke José González vært inaktiv.

Siden det forrige ”ordentlige” albumet – In Our Nature fra 2007 – har den svenske låtskriveren sluppet to fulle album som vokalist i Junip og bidratt med originalt og bearbeidet materiale til soundtracket til filmen The Secret Life of Walter Mitty. Han har også spilt inn musikk for tre samleplater fra den anerkjente Red Hot series, Dark Was the Night (2009), Red Hot + Rio 2 (2011) og Master Mix: Red Hot + Arthur Russell (2014).

Mellom 2009 og 2011 var González med i Göteborg String Theory project. En klassisk komponist og et 20 manns orkester tolket låter av ikke-klassiske artister fra González’ svenske hjemby. Selv uten å høre resultatet, kan alle som er kjent med hans musikk anerkjenne denne kombinasjonen.

«Vi gjorde en låt, og jeg syntes det gikk så bra, så jeg ville gjøre det mer», forteller han. González lot orkesteret omarrangere hele 11 låter til. Som José González & The Göteborg String Theory gjorde de 19 konserter gjennom Europa i 2011.

Når han endelig fikk tid til å gjøre sitt trede soloalbum, Vestiges and Claws, var han mer enn klar til å komme i gang.

«Jeg så virkelig fram til det. Jeg er bare veldig treg til å skrive», innrømmer han og ler. «Jeg har faktisk sluppet et album for hvert tredje år: 2003, 2007, 2010 og 2013. Nå er vi i starten av 2015, så for min del er dette raskere enn normalt».

Selv om han ikke kom i gang med innspillingen før i fjor, har han hatt demoer og tekster på lur siden det forrige albumet. Han startet med å ferdigstille dette materiale til ferdige sanger som havnet på albumet. Disse låtene inspirerte igjen til komposisjoner som ”Let It Carry You” og ”Leaf Off”.

Det ferdige produktet er mindre i en ny retning og mer av en subtil styrkning av hans tidligere album, både sonisk og tematisk.

Der hans tidligste arbeid hadde en sterkere, folky minimalisme, med klare referanser til en av hans idoler – den kubanske låtskriveren Silvio Rodríguez – utvider dette albumet Gonzélezs omfang av de verdslige folk-influensene. Spesielt sier han at ”Stories We Build, Stories We Tell”, ”What Will” og ”Afterglow” er inspirert av ørkenmusikken fra vestafrikanske artister som Tinariwen og Ali Farka Toure.

Denne innflytelsen er i stor grad representativ for hans egen multikulturelle oppvekst.

González er tross alt ikke akkurat et vanlig etternavn i Skandinavia. To år før han ble født emigrerte foreldrene og søsteren hans til Sverige, etter å ha flyktet fra Argentina og den ultra-konservative juntaen som styrte over landet på den tiden.

«Jeg har bodd i Sverige hele livet mitt, så selvfølgelig har språket og den svenske kulturen hatt den største påvirkningen på meg som person», sier han. «Men jeg har en sterk tilknytning til Argentina. Jeg vokste opp med det spanske språket og med argentinsk folkeminne fortalt av bestemor. I min egen musikk spesielt, er jeg helt klart inspirert av perkusjon, rytmer og gitar med nylonstrenger».

«Jeg tror at i disse dager kan man bo nesten hvor som helst og bli inspirert av andre kulturer, fordi det er så enkelt å få tilgang til media fra andre land», sier han.

Vi har vår egne kulturer, men vi er som kameleoner når det gjelder å imitere andre stiler.

«Jeg tror også at det var tilfellet med meg som vokste opp i Sverige. Jeg ble inspirert av nordamerikansk og britisk folk, og jeg begynte å skrive på engelsk. Det er nok en fellesnevner for mange andre musikere i Sverige, og andre nordiske land. Vi har vår egne kulturer, men vi er som kameleoner når det gjelder å imitere andre stiler. Det tror jeg du kan se i nordisk musikkeksport, fra metalscenen til elektonisk og til folk-artister som meg og Ane Brun».

Han legger til, «Jeg er også inspirert av [mer tradisjonelle] svenske artister som Monica Zetterlund og Jan Johansson. Men det er definitivt en miks av mange ting. Akkurat nå føler jeg meg ikke spesielt knyttet til en bestemt kultur, men til mange».

Vestiges and Claws, på samme måte som han demonstrerte i sitt tidligere arbeid, har González en forkjærlighet for det å stille de store spørsmålene i livet.

På sin beskjedne, eksistensielle låt ”Every Age” filosoferer González: ”We don’t choose where we’re born / We don’t choose in what pocket or form / But we can learn to know ourselves / On this globe in the void.”. Sammen med videoen, som er tatt med et kamera som sendes fra jorda opp i rommet, blir man minnet på hvor mikroskopisk liten plass vi mennesker okkuperer i forhold til det store universet.

Joseee

«I ”Every Age” synger jeg om menneskeheten som deler plassen og bruker tiden fornuftig. En hver generasjon må gjøre det beste ut av det», sier han.

Selv om González aldri blotter sine personlige dogmer og foretrekker å stille åpne spørsmål, er han ikke i tvil om hva han selv tror.

Som en uttalt ateist og vegetarianer – for ikke å glemme en tidligere biokjemi-student – har González tidligere sagt at In Our Nature var inspirert av Richard Dawkins The God Delusion og Peter Singers Practical Ethics, to bøker med anti-religiøs læresetninger og sekulære filosofier.

På Vestiges’ siste spor, ”Open Book” synger han “Lately I found myself in doubt / Ask myself what it’s all about / What am I doing here? What’s this leading to? / What’s the point of all? I found you!”. For å forklare linjen sier González, «”Open Book” er om religion – idéen om å leve i dette livet og ikke å vente på det neste».

Sammenlignbart, på ”Leaf Off/The Cave” synger han, ”May the life lead you out, now that you have the facts on your side / Take a moment to reflect where you’re from / Let reason guide you.”

Den passiv-aggressive forkynnelsen i González’ låtskrivning er nok i stor grad på grunn av hans egen overbevisning om meningsløsheten ved å praktisere en tro.

«Jeg tror ikke på noen gud eller religion, men jeg vet hvordan folk relaterer til dem», sier han. «Det er interessant å utforske de spirituelle delene av tro som ikke nødvendigvis må være relatert til religion. Muligheten til å komme sammen og synge og undre seg over livet er noe religionene har gjort bra».

Videoen til “Leaf Off / The Cave” skildrer passende nok en samling med The Sunday Assembly, en sekulær samling av ikke-religiøse folk som er tiltrukket av det fellesskapet man får i en kirke. Deres motto: Live Better. Help Often. Wonder More.

«Det var fint å invitere samlingen til den videoen fordi de er så autentiske når det gjelder det å komme sammen som i fellesskap, feire livet og lage god stemning», sier González. «Vi laget videoen i Göteborg, men de samler seg overalt i hele verden, og det ser stort sett likt ut, bortsett fra at de pleier å synge David Bowie og Beatles i stedet for mine sanger».

Så sensitiv og delikat som musikken hans generelt er kjent for å være, har han også et mer variert fundament.

Musikken ble González’ hovedinteresse fra 15 års alderen.

«Da jeg startet å spille musikk på den tiden begynte jeg med alt på samme tid. Jeg begynte med bass i et punkeband kalt Back Against The Wall, så senere i et hardcore band kalt Renascence» sier han. «Men i de samme årene spilte jeg akustisk gitar og lærte meg hvordan å spille Beatles og bossa nova. Senere gikk jeg også til en klassisk gitarlærer flere ganger i måneden».

Det var mot enden av den perioden, rundt tiden da debutplata kom, at han fant den nå umiskjennelige José González-lyden.

Han har aldri vært fremmed fra å covre andre artisters materiale. «Jeg forsøker å velge sanger som er annerledes fra min egen sti», forteller han.

En av hans mest kjente sanger er en nydelig tolkning av ”Heartbeats” av den svenske elektronikaduoen The Knife. Coverlåta fikk mye oppmerksomhet da den ble brukt i en reklame for Sony-TVer hvor da 250,000 fargerike baller ble sluppet ned en bratt gate i San Fransisco.

Beskjeden som han er, ser han frem til å begynne prøvene for den kommende turnéen for Vestiges and Claws, selv om han aldri er helt overbevist over egne evner.

«Jeg begynner å bli i stand til å spille gitar-delene igjen», sier han. «Det er veldig vanskelig å spille gitar og synge samtidig, men nå begynner jeg å få det til å funke. Det føles bra!»