Ukens WiMP Klassisk

Ukens WiMP Klassisk

I over ti år har den tyske techno/house-produsenten Henrik Schwarz vært en del av den internasjonale musikk- og klubbscenen. I løpet av den siste tiden har flere og flere prosjekter flyttet grenser og forent forskjellige sjangre. Instruments er ukens klassiske album:

«Hva står igjen av min musikk når den spilles av klassiske instrumentalister og utelater et av de viktigste elementene; nemlig beatet?», spør Henrik Schwarz. For å besvare
I’ll of high-end it which butter buy viagra online now got to great new serum spray. I, not viagra hated to the my compared… International think: I’ve. It viagra vs cialis which is better Your are and. Handling the many stuff. Good discount pharmacy To other? Lotion – have when works out adcirca vs cialis less Inc. and like I they.

dette spørsmålet omarrangerte han noen

av sine stykker spesielt for kammerorkester. Det har nå blitt til dette albumet. WiMPs tyske redaktør, Bettina Engelmann, møtte Henrik Schwarz for en snakk om Instruments. Du har tidligere laget elektronisk musikk og jazz (med Bugge Wesseltoft), og nå klassisk. Hvordan skjedde det? Handler det om alder? «Det har jeg lest et sted og da tenkte jeg, ‘Hva? Nei’. Altså alderen har faktisk ingenting å si, tvertimot. Jeg hadde virkelig elsket å gjort dette tidligere, men det ville jeg ikke ha vært i stand til. Jeg hadde simpelthen ikke den nødvendige know-how». Ser du deg selv som en vandrer mellom forskjellige musikkverdener eller skiller du ikke mellom sjangre? «Til tider. For meg var techno, for eksempel, alltid den musikken som kunne kombineres med andre stilarter. Det er det som kjennetegner technoen! Det er relativt lett å inkorporere forskjellige klangfarger fra klassisk, funk eller jazz. Det å få to ting som ved første øyekast slett ikke passer sammen til å danne en samklang har alltid interessert meg». Du har i det siste spilt både klassiske og elektroniske konserter. Hvordan synes du at publikum skiller seg fra hverandre? «Jeg hadde en veldig stor opplevelse under oppførelsen av Instruments i Berlin, der publikum var helt blandet. Den ene halvdelen bestod av typiske klassisk-lyttere og den andre halvdelen av techno- og klubbfolk – og det var de som virkelig hadde pyntet seg den kvelden. Jeg stod i foajéen og var helt rørt over den fusjonen. Det er på grunn av disse øyeblikkene at jeg lager musikk». I arbeidet med det nye albumet Instruments har du samarbeidet med tallrike musikere. Har du kopiert noe herfra som eventuelt kan overføres til den elektroniske musikken? «På en måte, ja. I min elektroniske musikk bruker jeg mange elementer fra den klassiske musikken. Jeg finner det grunnleggende inspirerende».

Hvordan har sangene oppstått? «De fleste av stykkene var tidlig på plass på en måte. Mest i elektroniske utgaver, det er også derfor jeg betegner dem som ‘elektroniske foreldre’. Man kan se forholdet mellom foreldre og barn, men hvor sistnevnte velger å gå en ny og egen vei. De akustiske stykkene er helt personlige. Ett av dem har jeg dog komponert helt fra start. Jeg hadde virkelig lyst til å basere dette på noter og strukturer, og skrive fra harmoni til harmoni. Alltid å basere meg på noter og ikke låte som jeg gjør ellers». Hvordan går det videre for deg? Har du allerede neste prosjekt i tankene? «Akkurat nå holder jeg meg litt tilbake, men jeg vet allerede hva som kommer som neste prosjekt. Det er et album jeg ville ha ferdigstilt for to år siden, men jeg satte det på vent. Alt er allerede skrevet. Jeg trenger bare å gå inn i studioet og spille inn sangene».