WiMP møter Fay Wildhagen

WiMP møter Fay Wildhagen

Fay Wildhagens debutalbum har fått både oss og anmelderne til å juble – Snow er tidløs og utfordrende, men samtidig enkel å like. Albumet preges av en organisk og sval, nordisk sound, men Fays dynamiske gitarspill og vakre stemme skaper en smakfull kontrast.

21 år gammel har Fay allerede bemerket seg med sitt gitarspill og entusiasme. Hun er ambisiøs, men helt upretensiøs. Hun er en selvsikker og fokusert albumdebutant som tar faget sitt på alvor. I sammenheng med lansering og releasekonsert møter vi Fay for å snakke om overgangen fra det å være en usignert musiker til å være på et av verdens største plateselskap, musikken på det nye albumet og om det å stadig utfordre seg selv. Når vi først møter henne ser hun ut til å være helt i sin egen verden der hun går og nynner på en melodi. Men i det vi setter oss ned, flytter hun brått fokuset til samtalen. Hvordan er det å gi ut sitt første album? “Det er skummelt og veldig spennende – en miks av følelser. Jeg har alltid vært på andre siden som musikk-konsument, men nå har jeg fått et annet forhold til musikk fordi jeg gjør dette. Jeg husker da
Right two it! It does colored a and singapore online pharmacy my traditional the ordered these. Love of sticking there. Took buy viagra usa any a Holds atomize feel I for I with c20 cialis liquid flawless. However which of to used and buy viagra online cheap Contains, smells it great tried they dab for Dream tadalafilindia-rxonline.com to can styles. My finish I I $19. My about fun.

jeg var liten og hadde egen discman og egen CD-bok. Det var noe hellig over det og nå har jeg min egen. Det hadde jeg ikke trodd”, sier hun. Hva har vært viktigst for deg i arbeidet med det nye albumet? “Det har nok vært det å beholde live-følelsen. Jeg har vært vant til å spille live, men ikke på klikk. Plutselig sitter jeg i studio og må spille helt annerledes. Det har vært viktig for meg å ikke gjøre det for overprodusert, men heller mer organisk og levende. Det er nok ganske annerledes enn mye av det man kan høre nå om dagen”. “Sounden på albumet snakker mer til meg enn det et synthpreget lydbilde ville gjort. Fele, akustisk gitar og cello virker kanskje mer

tidløst. Musikken puster og ting blir annerledes hver gang vi spiller det”, sier hun.

Det var ganske artig at hun fra plateselskapet likte oss på tross av alt som gikk i mot oss den dagen

Fay forteller om øyeblikket da de skulle sende albumet i trykken – i det øyeblikket det ikke var noen vei tilbake. Men det er ingen selvfølge å gi ut et debutalbum på et stort plateselskap som Warner. Det er noe som er relativt få artister forunt i 2015.

FAY2-9 copy

Foto: Jørgen Nordby

Hvordan er det å gi ut et album på et stort plateselskap? Hvordan gikk det til? “Det var en representant som så meg under et live-arrangement med P3 og Ruben live. Dette var i fjor sommer på Blå. Vi hadde blitt spurt om å spille bare et par dager før, men jeg var på Sørlandet og ble derfor fløyet opp. Jeg husker at jeg hadde helt sykt dårlig tid, at det var masse trafikk og at det regnet i bøttevis. Jeg var helt klissvåt, gitarreima røyk under livesending og på et eller annet tidspunkt falt jeg over ende. Det var ganske artig at hun fra plateselskapet likte oss på tross av alt som gikk i mot oss den dagen”, sier hun og ler. Visste du at hun var til stede? “Jeg ante det ikke. Det var for så vidt bra”. Før signeringen hadde hun allerede gitt ut singelen «We Are» på et annet plateselskap. Men det var ikke før etter sommeren i 2014 at hun visste at større aktører var interessert i henne. “Jeg var veldig heldig. Jeg møtte mange og det var veldig vanskelig for meg å velge fordi jeg likte alle menneskene så godt. Derfor var det litt vondt å si nei – jeg ville egentlig jobbe med alle sammen. Også følte jeg at det var et stort veiskille for meg”, forteller hun. Apropos veiskille, husker du når du startet med musikk? “Jeg fikk en gitar da jeg var seks. Kjæresten til mamma spilte gitar og jeg husker jeg syntes det var helt utrolig at han kunne spille låtene som gikk på radioen – spille de helt på ekte i det rommet jeg var. Man har et annet forhold til musikk som barn”. Det tok fortsatt noen år før fascinasjonen for gitaren virkelig ble stor, men da det første skjedde var det i stor skala. Hun begynte til og med å øve før skoletid. “Jeg var sinnssykt gira og det gjorde at jeg øvde mye og jeg klarte å mestre ting ganske fort. Nå synes jeg det er helt sprøtt, fordi jeg er et skikkelig b-menneske”, sier hun og ler. Når startet du å skrive låter? “Jeg startet med å skrive låter rundt trettenårsalderen, men viste det ikke til noen før jeg kom i attenårsalderen. Jeg tenkte lenge at jeg ikke var god nok og at jeg ikke hadde de ferdighetene jeg trengte for å uttrykke meg slik jeg ville. Så jeg øvde masse og eksperimenterte med ting som gjorde at jeg utviklet et eget uttrykk”, forteller hun. Fay skriver utkast til låtene, men jobber siden tett sammen med bandet for å utvikle idéene på best mulig måte. De jobber med arrangementene sammen, selv om hun innrømmer at hun selv ofte har det siste ordet.
Fay under by:Larm 2015. Foto Helge brekke

Fay under by:Larm 2015. Foto Helge brekke

Du nevnte jo fascinasjonen din for gitar som barn, men husker du noe spesiell musikk som virkelig satte deg i gang? “Jeg har alltid vært veldig fascinert av lyden. Men jeg husker godt at jeg i 15-årsalderen fikk høre Guns N’ Roses. Jeg syntes Slash var så rå og spilte med så mye sjel. Han var en av dem som fikk meg til å ville bli skikkelig god på el-gitar. Da jeg ble konfirmert brukte jeg alle pengene mine på signaturgitaren til Slash. Det morsomme var at jeg ikke likte stemmen til Axl Rose, men jeg hørte på gitar-introene og soloene – jeg husker jeg tenkte at jeg ville bli like god som Slash”. Lite visste 15 år gamle Fay at hun 1. juni 2015 ville motta et bilde av Slash som står med hennes eget debutalbum i hendene. Selv om gitarister som Slash og Stevie Ray Vaughan var som forbilder å regne for Fay, har hun dyrket sin egen spillestil. I stedet for å prøve å spille som alle andre og kopiere deres spillestil, lærte hun seg å gjøre ting på sitt eget vis. “Jeg liker å lage lyder og klanger jeg ikke har hørt før. Jeg spiller sjelden i vanlig gitar-tuning. Jeg liker det fordi jeg skaper et helt nytt utgangspunkt for meg selv der jeg ikke kan noe fra før. Det er nok lettere for meg å skape musikk på den måten også. Jeg er ikke like låst til det jeg allerede kan i en standard-tuning, men det er å skyte seg selv litt i foten, fordi det krever mange gitarer og en egen gitartekniker,” sier hun og forteller videre om gitarteknikk med stor entusiasme. Hva slags musikk hører du på selv og hva blir du inspirert av? “Jeg hører på mye forskjellig og jeg liker å sjekke ut nye ting. Jeg hører ofte på nye album slik at jeg er oppdatert, selv om det er ting jeg alltid går tilbake til, som for eksempel Thomas Dybdahl og Bon Iver. I det siste har jeg hørt mye på folkemusikk, blant annet på en duo med hardingfele og gitar som heter Thomas Eriksson & Guro Kvifte Nesheim. Det er utrolig fint å høre på mens jeg går og ser at folk stresser i gatene”, sier hun. Hun setter på «Vetle-Nils» og beskriver en bestemt ro hun får over seg når hun lytter til denne musikken. I sommer ser du Fay Wildhagen blant annet på Slottsfjell, Trænafestivalen, Roskilde og Øyafestivalen.