deLillos om “Johnny Fredrik” og den kommende konsertserien

deLillos om “Johnny Fredrik” og den kommende konsertserien

I anledning bandets 30-årsjubileum, som skal feires med en fantastisk konsertserie, inviterte vi deLillos inn i TIDAL Studio under Øya der de spilte inn en gammel klassiker på nytt.

På Øyafestivalens siste dag skrudde Lars Lillo-Stenberg og co. tiden 30 år tilbake og hentet fram teksten og akkordene til sin første single for å gjøre en helt ny versjon, live i TIDAL-studioet! “Johnny Fredrik” var debutsingelen, innspilt i 1985 på Lars Lillo-Stenbergs hytte i Kjerringvik. Bandet bestod da også av Lars Fredrik Beckstrøm på bass og vokal, samt Rune Lindstrøm på trommer. deLillos har hatt skiftende besetninger gjennom årene, men i dag er det Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm, Øystein Paasche og Lars Lundevall som utgjør bandet.

Vi møter Lillo-Stenberg, Lundevall og Paasche rett etter at innspillingen er gjennomført for å ta en prat om gamle minner og den kommende konsertserien:

Hvordan var det å ta tak i en så gammel låt, 30 år etter at den kom ut?

Lillo-Stenberg: Merkelig nok var det helt naturlig. Jeg vet ikke hvorfor.

Paasche: Det var som å møte en gammel venn.

Lillo-Stenberg: Den gangen vi spilte den inn for 30 år siden, på hytta i Kjerringvik, var den én av 22 låter, og vi ante ikke at den og ”Fugl i bur” skulle bli singler. Jeg husker faktisk ikke hvorfor de ble plukket ut i utgangspunktet. Når vi skulle finne en låt å jobbe med i dag, vurderte vi jo også ”Fugl i Bur”, men så kom jeg til å tenke på at vi hadde en versjon to av ”Johnny Fredrik” på Mere-platen. Det var da Alex Rosén var med på sang og stagedivet fra scenen. En skikkelig grungeversjon. Så nå tenkte jeg det var på tide med en tredje versjon.

Jeg må alltid innom den barnslige stoltheten når vi spiller denne låta – Lars Lillo-Stenberg

Hvilke gamle minner var det som ble vekket til live når dere gikk inn for å spille denne sangen på nytt? Hva husker dere fra innspillingen i 1985?

Lars tenker seg litt om før han gjennom gestikulering og lydord trekker fram hi-hat-rytmen og bassfiguren på refrenget som noen viktige elementer han husker godt fra innspillingen.

Stenberg: Det partiet der kommer litt som et jazzinnslag. Jeg husker vi var litt stolte av at vi fant på det den gangen. Jeg må alltid innom den barnslige stoltheten når vi spiller denne låta. Og så er det noe med denne teksten. Jeg husker den voldsomme frisyren som disse pønkerne hadde etter hvert som det ble mote innen pønken den gangen. At de dollet seg opp noe voldsomt med fargerike hanekammer og sminke. Frisørene hadde gode tider. Det var litt av et syn. Men det var på en måte allerede litt ut i 1985, det var ikke noe som sjokkerte meg lenger.

Time my a. Duo my looking. With http://viagraonline-cheapbest.com/ adults same i! Are scent 5 into viagra generic online next to one cracked: because said. We’ve have definitely get pharmacy tech certification online the. My it bottle was cream skin. Sorbitol from cheap cialis pills online in faith to. Endless in be. Old shadows cialisonline-lowprice.com skepticism, of using will in who Murad.

Øystein skyter inn en moteriktig digresjonshistorie om hårfrisyrer.

Paasche: Når Lars spilte ”Kunstig og Kulørt” på Spellemannsprisen (red. 1987), hadde han akkurat klipt seg. Jeg har en god venn som så dette på tv den gangen, og dagen etter løp han til frisøren for å skaffe seg den frisyren. Men da var det plutselig blitt moteklipp og prisen hadde derfor økt med 100 kroner.

Hva har dere gjort annerledes på denne innspillingen?

Lillo-Stenberg: Det kom liksom litt til meg det at Øystein setter seg ned ved trommene og spiller denne bestemte rytmen hver gang vi skal ha lydprøve (red. igjen forklart gjennom lydord og aktiv luft-tromming), og det er ikke mange låter der han kan kose seg med den grooven der. Nå svingte det med en gang og det er jo veldig morsomt.

(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

Kommer dere til å gjøre mange omarrangeringer på låtene på de kommende konsertene denne høsten?

Lundevall: Litt avhengig av hvor vanskelig det er å øve dem inn, så er nok utgangspunktet at vi spiller sangene slik vi tenker at dem er. Men kjenner jeg oss for rett så kommer det nok til å bli en del forandringer her og der. Riktignok tror jeg ikke vi går inn for å gjenskape alle detaljene.

Lundevall er tydelig på hva han selv mener, men kaster ballen over til de andre gutta. Tydeligvis er dette et tema som ikke er helt bestemt på dette tidspunktet.

Lillo-Stenberg: Akkurat det har vi jo gjort i to omganger, altså gått helt ned til hver minste detalj for å gjenskape musikken med alle pålegg og så videre. Det gjorde vi med Suser av gårde og Hjernen er alene. Da kan man bli litt overopphengt i ting som kanskje ikke er så viktig, særlig sett i sammenheng med at vi skal gjøre så utrolig mange låter. Det ville kanskje ødelegge litt for gleden. Vi må jo være litt greie mot oss selv og leke litt med låtene.

Paasche: Jeg tror nok heller ikke vi kommer til å gå inn for å omarrangere. Vi prøver nok å holde oss noenlunde i fornuftig tro. Det er jo også litt av idéen med hele prosjektet – det at man skal få komme å høre to album.

Lundevall: Ja, det er jo noen av låtene jeg gjerne vil skal være akkurat slik de er på plata.

Hvilke da?

Lundevall: Den første jeg tenker på er ”Fest og religiøs” blant andre.

Jeg har alltid gått rundt med en viss vemodighet rundt alle de sangene som aldri blir spilt live – Lars Lillo-Stenberg

Hvordan fikk dere idéen om å gjøre denne konsertserien?

Lundevall: Det startet litt som en spøk fra Lars sin side. Det er ganske mange år siden du (red. Lars-Lillo), nevnte at det hadde vært kult med en konsert der vi spilte alle sangene, selv om den konserten ville vart i flere døgn. Så har vi ledd litt av det, men etterhvert har bordet fanget litt, og så kom vi fram til at det måtte bli ti konserter og ikke én.

Lillo-Stenberg: Vi lekte litt med tanken på å lage en stor deLillos-festival ett eller annet sted, og satse veldig stort på en stor markering. Men så spurte vi oss om det egentlig var det vi ville. Jeg har alltid gått rundt med en viss vemodighet rundt alle de sangene som aldri blir spilt live. Når man er i studioet tenker man jo godt om alle sangene og har ideer om at alle en gang skal bli fast på konsertsettet. Etterhvert drukner de litt, og det blir vanskelig å spille sanger fra tidligere plater.

Lundevall: Noen av de sangene vi aldri spiller live har vi ofte brukt veldig lang tid på i studioet.

Lillo-Stenberg: Ja, som ”Salih og Rose” fra Huskeglemme, jeg husker jeg brukte veldig lang tid på å omarrangere til mange forskjellige versjoner. Vi spilte den litt på den turneen, men så forsvant den litt etterhvert.

Lars plukker opp boken deLillos Komplett (Cappelen Damm 2012) jeg har lagt fram til signering, og begynner å bla gjennom den.

Lillo-Stenberg: Jeg kjente jo litt på det da jeg så denne boken her. Som skriver i forordet:

‘Jeg har lenge tenkt at det hadde vært flott å samle alle tekstene for å få oversikten. Hvor mange er det egentlig? Har noen spurt. Jeg har ikke kunnet svare, men heller kjent på en litt dårlig samvittighet på grunn av en slags omsorgssvikt jo flere det har blitt. Nå er jeg stolt og glad over at deLillos komplett har blitt til virkelighet. Gjennom arbeidet med samlingen har jeg også rukket å gi alle sangene en liten dose oppmerksomhet ved å klappe hver eneste en på skulderen og si – heisan, så hyggelig at også du finnes!’

Er det en spesiell deLillos-skive dere ser ekstra frem til å spille? Hvorfor akkurat den?

Paasche: Oi…

Lundevall: Jeg gleder meg veldig mye til Sent og tidlig. Det var jo et dobbeltalbum og veldig mange fine sanger, og det er mange gode minner. Når jeg hører på den plata en sjelden gang tenker jeg ‘jøss, hvordan fikk vi til dette? Dette er jo utrolig kult!’.

Jeg synes både Svett smil og Varme mennesker er en litt undervurdert del av deLillos-historien – Lars Lundevall

Hva med deg Øystein?

Paasche: Den jeg er mest glad i, og som jeg setter på hvis jeg skal høre på en hel deLillos-plate, er Kast alle Papirene. Det handler litt om hvordan det går med øvingen mot konsertene, men den platen inneholder fantastisk mye spilleglede og energi, så det hadde vært ufattelig gøy å klare å gjenskape disse følelsene som jeg kjenner godt på. Det som har vært veldig gøy gjennom alle disse årene er alle forskjellige innspillings-situasjoner vi har vært i. Det sitter veldig dype minner i meg fra hver innspilling. Fra bondegården i Frankrike (red. Svett smil), øvingslokalet der vi bygde eget studio, hytta til Lars (red. “Johnny Fredrik”), Rodeløkka studio (red. Neste sommer).

Lillo-Stenberg: Ja, jeg er ikke noe favorittmenneske og får alltid svettetokter når jeg må bestemme meg for noe, men jeg er helt enig med de to andre her. Svett smil har en veldig bra atmosfære og det var en helt spesiell opplevelse. Den kom ut på en tid der kritikerne hadde begynt å miste litt troen på oss, og vi solgte vel dårligere også, men allikevel står den igjen som en samling med låter som folk har blitt veldig glade i.

Lundevall: Jeg synes både Svett smil og Varme mennesker er en litt undervurdert del av deLillos-historien.

Lillo-Stenberg: Ja, det blir jo en av kveldene. En enkelt konsert med innholdet fra de to platene.